Da jeg skulle hjem. DEL 1

Pga engelsk tastatur benyttes folgende taster som erstatning ae a
oo o
aa a

Anbefalt tonefolge (Sgt. Barry Sadler med Ballad of the green beret)

Klokka var 15.00 fredag ettermidag og jeg stod forvenrningsfullt a ventet pa bussen som skulle ta meg til tromso. Derfra skulle sasbraathens fly meg trygt hjem til Stjordal. Og etter 3 uker med dagvakt gledet jeg meg villt til a vare sosial og mote alle kjente igjen.
Da jeg etter den godt a vel to timer lange bussturen kom fram til flyplassen gikk det en lettelse gjennom kroppen. Jeg kunne na forlate buss-setet og med det ta farvel med wannabe-negeren forran meg som luktet fis og gammel feskkak. Lettelse ble alikevel fort gjort om til fortvilelse da jeg fikk kjenne pa kroppen hvor darlig varet var.

MAN ENTRER TERMINALEN.

Sann circa 17.30 entrer jeg flyplassen og kunne ganske kjapt konstatere at noe ikke var helt som det skulle. En masse forvirra passasjerer samt en avgangstavle som blinket new time og cancelled pa narmest alle fly preget den hektiske stemningen i bygget. Jaja tenker jeg i det jeg beveger meg mot insjekkskoen. Etter a ha statt en stund blir det endelig min tur. Jeg vet pa forhand at flyet er ganske fullt og at jeg med mine lavpris ansattbiletter stiller svakt mot andre arlige fullpris-betalere. Som vanlig i situasjoner som denne, skrur jeg pa sjarmen,det pleier a funke.

Det blir min tur og jeg gar kjappe og selvsikre skritt mot skranken med brede NATO-genserpolstrede skuldre og bereten kjekt plassert pa hodet. Sas-damen smiler mot meg og jeg smiler skjevt tilbake mens jeg med min sexy lidenskapelige stemme spor om de va muli a fa sett pa heim i kveill. Det var tydelig at jeg rorte henne helt ned i eggstokkene da hun svarte et halvt stonnende jahh, mens hun sporenstreks slettet 83 arige Eilert Jentolfsen fra passasjerlisten for a gjore plass til den gronnkledde kjekkassen fra trondelag.
Ohh vindussete og greier tenker jeg i det jeg forlater den blonde skjonnheten med den stramme uniformen.

MAT! tenker jeg i det jeg narmest stormer in pa narvesen, oynene flakker over godsakene helt til valget faller pa en club-sandwich og en halvliter appelsinjuice sunn som jeg er. Jeg river av plastikken og forventer en kulinarisk nytelse og blir folgelig skuffet som alltid.
Da det noe skuffende maltidet er fortart kjoper jeg meg en avis og setter meg for a vente pa 19.30 flyet til trondheim. Selvfolgelig i det jeg skal til a reise meg flasher new time opp med beskjed om at flyet ikke gar for 21.30. Faens dritt tenker jeg, mens jeg glotter ut vinduet mot det darlige varet som tydeligvis er skyld i forsinkelsen.
Etter niilesing av avis begynner klokka a dra seg mot 21.00. Pa tide a bevege seg mot utgangen da tenker jeg. Men neida.. Sjokkmeldingen over hoytaleranlegget er ikke til a ta feil av. Helle dritten har snodd ned, noe som gjor at flyplassen er stengt inntil videre. Jeg glotter oppgitt pa skjermen for a bli klar over at flyet mitt na har estimert avgang klokken 22.30!!
I ren frustrasjon gar jeg ut og bommer en sigg av en snill dame som kan fortelle at hun har statt pa flyplassen i 9 timer, stakkar.... Jeg bestemmer meg for a ringe de jeg har avtalt a mote at jeg blir NOE forsinket, noe alle forstar. Etter verdens faleste sigg gar jeg inn og far bekreftet det jeg har fryktet hele kvelden.

KANSELLERING ET FAKTUM!

Joda folkens flyet mitt er kansellert, flyet mitt gar ikke! Beskjeden slar meg som en hoyre uppercut og er omtrent like vond som nar den stygge dama du harva over pa forrige bygdefest kommer med folgende

Du jeg er gravid,
og vi skal beholde barnet,
og vi skal gifte oss og fa 8 barn til,
og du skal jobbe som gardsslave pa garden var til pappa dor,
og du skal elske meg og mine 150 kilo.
Dette har selvfolgelig ingen rot i virkeligheten . red.anm.

Jeg star makteslos tilbake og aner ikke min arme rad. Folk rundt meg skriker fortvilet etter informasjon. Arlig talt, det star pa skjermen, flyet gar ikke, enkelt a greit.

Etter en kjapp telefonrunde gir pappa meg nummeret til en kompis fra Tromso. Jeg ringer han, forklarer situasjonen og spor ydmykt om jeg kan krasje pa sofaen hans i natt. Han viser full forstaelse, men ma beklage at han har gjester og i tilegg har snodd inne. Jeg takker for praten og kontakter pappa om alternative muligheter. Nei du far sove pa terminalen da sier han med skadefryd i stemmen. Jeg legger surt pa og bestemmer meg heller for a ringe heim at a mor for a finne ut hva hun tror. Hun sier at hvis jeg klarer a finne hotellrom, sa skal jeg fa bruke saskortet hennes, som jeg seff har med meg for a kjope flybillet for. Jeg ringer straks til pappa og forklarer hva som skjer. Deretter gar det en halvtime og vips, er et rom pa rica ordnet og klart. Samboeren til pappa jobber tilfeldighvis pa rica! o-lykke var helt er reddet!